Bokomtale: Høsten av Jan Henrik Nielsen

Tittel: Høsten
Forfatter: Jan Henrik Nielsen
Forlag:Cappelen Damm 
Format: Innbundet 
Språk: Norsk (bokmål)  
Utgitt: 2011 
Antall sider: 264
Kilde: Lånt på biblioteket 


Om boken:
Søstrene Nanna og Fride har i flere år levd i en bunker med faren, etter at en mystisk sykdom har rammet det meste av livet på jorden. En dag angripes faren av sykdommen, og jentene må forlate bunkeren og dra til byen de bodde i før, i håp om å finne medisin.Høsten er først og fremst en bok om livet og kjærligheten, tross det dystre bakgrunnsteppet. En sterk og varm fortelling om mot og håp.Nominert til Uprisen 2011.

Min mening om boken:

Etter å lest mange fine og gode bokomtaler om denne dystopiske ungdomsromanen bestemte jeg meg for  å låne den på det lokale biblioteket.  Jeg ble raskt revet med inn historien som kretser rundt en liten familie på tre som har isolert seg fra omverden i en bunker under jorden etter at en mystisk og dødelig sykdom rammer verden.

"Nanna og Fride skal til å klatre ned da pappa stanser. Han står midt i stua ,synker ned på huk og hysjer på dem ved å holde en finger foran munnen,så snur han seg sakte rundt og kikker over kanten på vinduene. Fride og Nanna legger seg ned på gulvet og venter. Pappa beveger seg på knærne langs vinduskarmen og speider. Så blir han sittende stille."|s.38

Det tok ikke lange tiden før jeg ble ferdig med den,og selvom boka er av den lettleste sorten sitter den fremdeles igjen hos meg. Jeg likte godt den post-apokalyptiske settingen som forfatteren kaster oss inn i ,og denne boka er ulik de bøkene jeg har lest hittil innenfor den dystopiske sjangeren Denne her er ment på den yngre garde ,men den slår likevel fra seg hos de unge voksne for å si det på den måten.  

"Så venter hun. Og gradvis trer lydene frem. Vinden som blåser gjennom persiennene i et knust vindu. Lyden av vann som sildrer fra kloakkummen under dem. Og etter en stund føles det som om hun kjenner lyden av stedet. Den trygge stillheten. At hun ville fange opp alle lyder som ikke skal være der. Nanna lar blikket gli over rekkene med like vinduer,men alle ser tomme ut"|s.180

Hovedkarakterene Nanna og Fride er troverdige selvom faren i historien kan virke ved første øyekast endimensjonel hvis dere forstår hva jeg mener. Forfatteren bruker også mye tid på "male" det dystre bakgrunnsteppet som vi følger våre hovedkarakterer gjennom, og selvom grunnen til hvorfor sykdommen/katastrofen har kommet holdes skjult gjør det ikke noe på helhetsbilde på selve boka.Vi ser somsagt denne dystre omverden gjennom to barns øyne og det er kanskje derfor forfatteren har valgt å holde dialogene enkle og lette.  

"Noe mørkt stormer mot dem.Skikkelsen er helt sort og ansiktet er dekket av en gassmaske med blanke øyne som får det til å likne på et insekt. Nanna kjenner fingrene til Fride bore seg inn i hånden.  Skikkelsen stanser brått og ser seg rundt når Nanna og Fride bare blir stående. Det er virkelig en skygge,tenker Nanna. En av dem som lever i mørket"|s.183

Kort fortalt så likte jeg godt denne boka og jeg slukte somsagt den fort. Høsten er en bok som er lettlest,men likevel setter igjen spor hos leseren. Jeg satt flere ganger å tenket på hva jeg selv ville gjort hvis jeg var i samme situasjon som Nanna og Fride.
Passer både for de som er yngre vel som godt voksne.

Har noen andre lest boka?