Forfatter: Kathryn Stockett
Utgitt: 2010
Forlag: Penguin Books Ltd.
Språk: Engelsk
Antall sider: 451
Om boken:
Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte
hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av
60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og
møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles
utfordring av grenser. 22 år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som
ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; finne seg en mann og gifte
seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte
hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for
skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp
og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er
et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene
som definerer tilværelsen deres.
Min mening:
Boka er sentrert rundt «Skeeter» og to svarte hushjelper ( Minnie og abigail). Hver av kvinnene har sitt eget hoveddel av boka med et par kapitler og på den måten får vi historien på en annen måte. En måte som gir boka mer dybde.
Selvom boka er på over 400 sider er dette en bok som du vanskelig legger fra deg. Du blir dratt med inn i historien som foregår i Mississippi (Jackson) på 60 tallet hvor raseskilet er fremdeles sterkt, og vi får et innblikk i de afroamerikanske hushjelpenes hverdag. Når jeg først startet på boka var det nesten som jeg ikke fikk sove pga jeg greide ikke å legge fra meg boka. Språkbruken/forteller måten i boken er annerledes enn vanligvis. Man føler nesten som man er i sørstatene, og når både Minnie og Abigail snakker/har samtaler seg i mellom eller forteller historier;så er det nesten som man hører de. Kathryn Stockett er virkelig flink med å fortelle om omgivelsene som karakterene har rundt seg.
Selvom denne historien er fiksjon og ikke har noe holdepunkt i det virkelig liv så noe med den som kanskje får folk til tenke igjen tilbake til den tiden. Kanskje det fremdeles er sårt tema i sørstatene og at folk mener ting var annerledes enn det Kathryn Stockett fremviser i boka.Jeg har ikke fått med meg den debatten som har rast rundt boka. Så jeg kan ikke uttale meg noe særlig om den. Men etterordet i boken skriver forfatteren selv at familien hennes har hatt afroamerikanske hushjelper når henne vokste opp i sørstatene.
Når jeg leste boka kjente jeg på flere følelser. Det ble både masse tårer, latter og til tider kjente jeg at sinne og frustrasjon kom frem også.
Denne boka er en av de beste jeg har lest hittil år,og jeg skal prøve få lest boka på norsk også. Hvis du ikke har sett filmen ennå så er det bare å gjøre det! Det sjelden filmen får mye av boka med seg,men denne gangen kan jeg si at jeg følte både film og bok var oppi mot like..
Kommer ikke på noe negativt om boken,men alle har jo ulike leseropplevelser. Min var positiv med denne.
Har du lest den boken? Hva er din mening om den?
4 kommentarer:
Nei, jeg har ikke lest den. Har egentlig ikke hatt så veldig lyst til å lese den heller, tror ikke den er helt min type bok. Men problematikken den tar opp er viktig.
Jeg har så lyst til å lese den boken, ikke minst se filmen. Alle skryter av den og filmen. Men jeg lurte også på å lese boken etter filmen... men får se;)
@Julie: Helt enig at det tar opp et viktig tema.
@Veronica S : Jeg likte både film og bok,og jeg tror det egentlig går for det samme om du ser filmen først eller etter. Hvis du leser boken først har du bedre mulighet til å sammeligne om filmen er bra eller ei:)
Gleder meg veldig til å begynne å lese denne boken!!
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar! Den vil vises etter jeg har godkjent den! Velkommen tilbake skal du være!