Delirium av Lauren Oliver

Tittel: Delirium*
Forfatter: Lauren Oliver
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Hilde Stubhaug
Utgivelsesår: 2012
Språk: Norsk(bm)
Format: Pocket
Antall sider: 442
Kilde: Leseeksemplar fra forlaget

*Salg fra 3.september 2012 på Norsk.

OM BOKEN:

Endelig en ny bok for dem som elsket Dødslekene! Fantastisk om forbudt kjærlighet under et totalitært styre. Ny, kritikerrost bestselger fra forfatteren av 'Før jeg faller'

Delirium er første del i en dystopisk trilogi av det amerikanske stjerneskuddet Lauren Oliver. Hvis kjærlighet var en sykdom, ville du ta medisinen som kunne kurere deg?
Et liv uten kjærlighet er et liv uten smerte. Det er trygt, forutsigbart og lykkelig. Lena Haloway har har alltid sett fram mot den dagen hun skal bli kurert. Men da det bare gjenstår nittifem dager til behandlingen, skjer det utenkelige ...
Før i tiden var kjærlighet det viktigste i verden. Folk gjorde hva som helst for den. De kunne lyve for kjærlighetens skyld. Til og med drepe. Nå er alt annerledes. Kjærlighet er en sykdom som man kan helbrede. Regjeringen sørger for at alle gjennomgår behandlingen den dagen de fyller atten.

LITT OM FORFATTEREN:

Lauren Oliver har studert litteratur og filosofi ved University of Chicago, og 'creative writing' ved New York University. Hun jobbet senere i et stort amerikansk forlag. I 2010 brakdebuterte hun med ungdomsromanen “Before I Fall” – en bok hun etter sigende skal ha skrevet på Blackberrien sin da hun tok T-banen fram og tilbake til jobb. Boka fant umiddelbart veien til bestselgerlistene, filmrettigheter er solgt, og den er til nå blitt oversatt til trettito språk. I 2011 kom den dystopiske ”Delirium”; første bok i en planlagt trilogi, som New York Times kalte "another deft blend of realism and fantasy."Lauren Oliver er 28 år gammel og bor i Brooklyn

Sjekk ut hjemme siden hennes her!

 

Denne boken pluss en annen dukket opp i postkassen min for et par uker siden som sommergave. Jeg ble nysjerrig på boka og bestemte meg for å begynne på den med en gang. Dette var en bok som dro meg inn i handlingen med én gang og jeg hadde vanskeligheter å legge fra meg den.

I boka "Delirium" møter vi 17 år gamle Lena som lever i Portland. Alt virker kanskje "normalt" på ut siden. Men med et nærmere ettersyn ser vi at de som lever i Portland er under et totalitært styre hvor "kjærligheten"( amor delirium nervosa) skal fjernes ved hjelp av "kuren". Etter den blir du lykkelig, det er værtfall det som blir fortalt.  Vi følger Lena i ukene før operasjonen hennes og alt er ikke som det ser ut som.

De over 400 sidene boken varer flyr unna når du først setter deg ned med boka og det er utrolig hvor lett det er å bli sittende et par timer fordypt i den verden Lauren Oliver presenterer oss for i denne boka.Lena er hovedpersonen i boka og hun er en snill og pliktoppfyllende 17 åring som venter på å bli kurert for amor delirium nervosa(Kjærligheten).  Kjærligheten er en fæl sak og gjør en person uberegnelig,og vanskelig å kontrollere. Med kuren skal alt det fjernes,og man blir "lykkelig" og får et nytt liv. 

Etter at moren tok selvmord etter at hun ikke lenger kunne leve uten ektemannen sin,så har familien til Lena blitt nesten sett som "spedalske" og det er kanskje noe Lena håper å få kvitt etter å fått kuren. Hun slipper å kjenne på den følelsen av forelskelse og føle seg "syk". Ifølge myndighetene er det somsagt det kjærligheten gjør med deg,og kuren skal hjelpe deg.

Etterhvert som operasjonen nærmer seg møter hun en gutt som forandrer hele hennes tilværelse og hun får  vite at alt ikke er som det ser ut som . 

Skal ikke si noe særlig mer om handlingen i frykt for å fortelle for mye. Men Lauren Oliver skriver kjempe bra og det er bra ordflyt gjennom hele boka. Oversettelsen er bra og kapittelene er passe lengde på.  

For å si det sånn var ikke slutten helt som jeg så for meg,og det er bra i seg selv.  Boka kan være litt forutsigbar til tider,men forfatteren har  i gjengjeld kastet inn litt tvister og turns som får oss lesere til å ville vite mer og bla videre.

På baksiden av boken stod det at hvis du likte "Dødslekene" av Suzanne Collins ville denne her falle i smak,og det må jeg jammen meg underskrive på.  Som i  "Dødslekene"  kontrollererer myndighetene sine innbyggere og det er en totaliært samfunn vi lesere bli presentert for.  I  "Dødslekene" bruker de "lekene" som en av måtene å kontrollere befolkningen på,og med Delirium kan man vel si "kuren" er blir brukt for å kontrollere innbyggerne.

Nå gleder jeg meg til å lese videre om Lena og hva som skjer videre . Delirium er en bok jeg absolutt anbefaler videre!

Kort fortalt er "Delirium" første boka i en triologi av Lauren Oliver og kommer ut på norsk i september måned. Leserne blir kastet inn i en totaliært samfunn hvor kjærlighet er forbudt og alle innbyggere i USA må gjennom en "kur"/operasjon ved fylte 18år.Vi følger Lena i tiden før hennes operasjon.
Har du lest boka? Din mening? 

Smakebit på en søndag /Folkelesnad

En litt forsinket "Smakebit på en søndag" bidrag dette,men som man sier "bedre sent enn aldri".  "Smakebit på en søndag" er en fast spalte hos bokbloggen Flukten fra Virkeligheten ,og går ut på at du skal ta opp boken du leser for øyeblikket og gi dine lesere et par setninger uten å avsløre så mye av handlingen og deretter legge igjen innleggets url her med de andre smakebitene!

For øyeblikket passer jeg broren min sitt hus mens han,kona og sønn er på en ferie. Foruten å passe hus, passer jeg hund og fisker.  På min "miniferie" tok jeg med et par lettleste bøker ,og begynte på "Folkelesnad" av Agnes Ravatn på søndagen og har siden da sittet å små ledd høyt mens hunden har sett rart på meg. For Agnes skriver ganske ironisk og morsomt til tider eller kan jo godt være at jeg har en litt merkelig humor . hehe.

Litt om boken:
Forfattaren har lest norske vekeblad i forskjellige kategoriar som babyblad, kvinne- og mannfolkblad, interiørblad, pornoblad, matblad og kjendisblad. Ho ser på kva desse blada seier om samfunnet vårt og om oss sjølv, om dei speglar verda og liva våre.


Over til smakebiten:

"Bladet BoligDrøm er heilt splitter nytt -gratulerer til redaksjonen-not!-og forfekter  eit uuthaldeleg romantisk og rustikt syn på verda. For å seie det som det er: Heile bladet er kvitmåla liksomgammalt,masseprodusert ,nostalgisk skranglemøbel-shabby-chic-helvete! Ein stor del av bladet er via pynting,især til jul. Høyr her, BoligDrøm: Nei då, "julepynten trenger ikke å være nusselig". Men tøyenglane de reklamerer for,treng kanskje ikke vere prikk like Ku-Klux-Klan-hetter heller?" s.87

Les flere godbiter her!

Ny start

Jeg har kanskje nevnt det i forbifarten et par ganger her på bloggen at jeg har til høsten søkt på "Bibliotek-og informasjonsvitenskap" studium til høsten,og jeg har endelig fått svaret på søknaden.

Jeg var heldig å få tildelt en  plass, og begynner til høsten på 3årig bachelorstudium. Var kjempe nervøs om jeg kom inn eller ikke  på Høgskolen i Oslo og Akerhus  Så det blir en forandring til høsten og jeg er spent. Etter å hatt nesten 8 mnd studiepause så er det på tide med forandring og komme ut av den boblen jeg har vært i siden jeg bestemte meg for å avslutte det forrige studie på UiO.

Foto: Privat/redigert i pixlr-o-matic

Så til høsten kommer kanskje det ikke bli så super duper mange bokomtaler for jeg regner med at det blir en del pensum(og det ser ut som det ja etter en liten titt på pensumlista),men skal alltid skvise inn bøker. Kjenner jeg meg rett så kommer jeg nok til å greie å kombinere dette:)

Foto: Privat/Sitat hentet fra ordtak.no

Håper alle sammen har det bra og at sommerferien hittil har vært bra!

The Road av Cormac McCarthy

Tittel: The Road
Forfatter: Cormac McCarthy 
Forlag:Random House USA 
Format: Lydbok/(6 CDer)
Språk: Engelsk  
Utgitt: 2007
Antall sider: 287
Kilde:Lånt 

OM BOKEN:
A father and his son walk alone through burned America. Nothing moves in the ravaged, nuclear landscape save the ash on the wind. It is cold enough to crack stones, and when the snow falls it is grey. The sky is dark. Their destination is the coast, although they don't know what, if anything, awaits them there. They have nothing; just a pistol to defend themselves against the lawless bands that stalk the road, the clothes they are wearing, a cart of scavenged food - and each other. "The Road" is the profoundly moving story of a journey. It boldly imagines a future in which no hope remains, but in which the father and his son, 'each other's world entire', are sustained by love. Awesome in the totality of its vision, it is an unflinching meditation on the worst and the best that we are capable of: ultimate destructiveness, desperate tenacity, and the tenderness that keeps two people alive in the face of total devastation.

LITT OM FORFATTEREN:

Cormac McCarthy (født 20. juli 1933 i Providence, Rhode Island), fødenavn Charles McCarthy, er en amerikansk forfatter. Han har skrevet tilsammen ti romaner, blant annet Veien fra 2007, som han vant Pulitzerprisen for og som senere er blitt filmatisert (2008), og Alle de vakre hestene (1992) og Ikke et land for gamle menn (2005), som ble filmatisert i henholdsvis 2000 og 2007.
Litteraturkritikeren Harold Bloom nevner McCarthy, ved siden av Thomas Pynchon, Don DeLillo og Philip Roth, som en av vår tids fire store amerikanske forfattere. McCarthy sammenlignes ofte med William Faulkner og Herman Melville. Les mer her!

Dette var faktisk den aller første lydboken jeg hørte ferdig. Jeg har egentlig ikke vært helt "Lydbok" person  før , og når jeg først bestemmer meg for å høre på en lydbok så blir jeg fort rastløs.. Men denne gangen ble jeg dratt inn i historien med en gang og jeg likte godt fortellerstemmen.  Forut hadde jeg sett filmen med samme navn med Viggo Mortensen i hovedrollen og den likte jeg godt. Må si de har holdt seg godt til boka,men som oftest trekker boka det lengste strået.

I boka møter vi et ugjestmildt USA  i en post-apokalyptisk setting. Alt er grått, dystert og det er farlig å ferdes på de veier som fører gjennom USA. Det er ikke som før og  det er "sterkeste rett" til å overleve. Midt i alt dette reiser en far og en sønn på vei sørover før vinteren virkelig setter inn. Håpet er å kommet til et "varmere" sted og overleve  vinteren der gjennom. Ikke alt går etter planen og både far og sønn møter ulike farer på veien som kan sette en stopper for deres overlevelse. 


For å si det sånn skjønner jeg godt at forfatteren vant Pulitzerprisen prisen for den boken og dette er en av bøkene som kommer til å sitte igjen i meg. Selvom jeg hadde sett filmen forut så var møte med boka dystert. Jeg hørte som oftest på boka før jeg la meg om kvelden og jeg forstilte meg den verden faren og gutten levde i.

Vi får aldri vite noe navn på hovedpersonene ,og det er noe som skaper en slags ramme rundt hele historien. De er anonyme,men på samme tid blir vi lesere godt kjent med de to og vi føler med dem gjennom hele boka.Både oppturer og nedturene de møter på den åpne landeveien. Skal ikke si noe særlig mer om hva som skjer i frykt for å avsløre for mye. Men det er en rå og brutal verden McCarthy "hiver" oss ute i for å si det på den måten.

Etter som jeg lånte denne lydboken,så må jeg se å få skaffet meg boka så jeg kan ha den til odel og eie. Jeg vil si at dette var en av de beste bøkene jeg har lest (eller rettere sagt hørt på) i år og lysten på å høre mer lydbøker er herved vekket!

Absolutt en bok jeg anbefaler videre!

Har du lest boka før? Din mening?

Boken på vent #2 : Greywalker

Selvom jeg er litt i sommermodus for tiden så skviser jeg inn et "boken på vent" innlegg. Det er Beathe som arrangerer dette hver tirsdagen egentlig,men jeg er litt treig av meg,så den kommer nå. Idag kjøpte jeg en ny bok når jeg var i Oslo på Outland.

Boken jeg kjøpte var "Greywalker" av Kat Richardson . På forsiden av boka sier Charlaine Harris at dette er en bok som vil "keep you on the edge of your seat". Så jeg er spent.

OM BOKEN:

Meet Harper Blaine. She also sees dead people...Harper Blaine is a small-time private investigator trying to earn a living when a low-life savagely assaults her, leaving her for dead. For two minutes, to be precise. When Harper comes to in the hospital, she begins to feel a bit ...strange. She sees things that can only be described as weird-shapes emerging from a foggy grey mist, snarling teeth, creatures roaring. But Harper's not crazy. Her "death" has made her a Greywalker - able to move between our world and the mysterious, cross-over zone where things that go bump in the night exist. And her new gift (or curse) is about to drag her into that world of vampires and ghosts, magic and witches, necromancers and sinister artifacts. Whether she likes it or not.

 Stikk innom Beathe og legg gjerne igjen dine bøker på vent her!

Sommermodus

Ville bare si fra at bokbloggen går inn i litt sommermodus. Lesingen av bøker går så som så,og jeg skal prøve å få skrevet bokomtaler fortløpende. Men det hender pcen blir bare slått av og jeg blir slukt inn i bøkenes verden. Selvom sommerværet er fraværende så er det greit med litt pcfri også!

Håper alle har hatt en fin (lese)sommer hittil!

Smakebit på en søndag /Delirium

Da er søndagen kommet og som vanlig på søndager her på bloggen skal jeg gi dere en smakebit på boka jeg holder på å lese. Det er bokbloggen Flukten fra virkeligheten som holder denne spalten fast hver søndag og det hele går ut at du skal skrive  en bloggpost hvor du deler noen setninger fra boken du leser nå. (PS::Vennligst ingen spoilere!!.) Legg inn linken til ditt innlegg her!

Denne søndagen trekker jeg frem en bok som jeg har blitt helt oppslukt av og liker godt det jeg har lest hittil. "Delirium" er skrevet av Lauren Oliver som også har skrevet boken "Before I fall". Dagens smakebit kommer fra s. 173

"Med et er jeg så redd at fortvilelsen legger seg som et trykk i magen og mellom beina ,og i  et vilt og latterlig sekund er jeg sikker på at jeg kommer til å tisse på meg .Fyrtårnet på Little Diamond Island slår seg på og skjærer med en bred stråle gjennom vannet ,som en enorm anklagende finger: jeg er livredd for å bli fanget i strålen ,livredd for at den skal peke mot meg ,og at jeg vil høre de virvlende rotorene til de statelige helikopterne og stemmene til regulatorne som roper gjennom roperter : "Illegal aktivitet, Illegal aktivitet". Det virker som stranda er håpløs og umulig langt borte.Jeg skjønner ikke hvordan vi kom oss så langt ut."

Les flere smakebiter her! Kanskje du oppdager en ny bok som du kan lese! 

- Les også forfatterintervjuet med Eirik Husby Sæther her!

Forfatter Intervju: Eirik Husby Sæther

Dette er min aller første forfatterintervju her på bloggen og jeg har hatt gleden å intervjue Eirik Husby Sæther som er forfatteren bak boken "Lobotomisten".  Dere kan lese min omtale om boken her! 

OM BOKEN:

Kort fortalt hva handler Lobotomisten om?

Deler av plottet i begynnelsen av Lobotomisten, er satt til Universitet i Oslo på psykologisk institutt. Studiet arrangerer en avslutningsfest for studentene like før jul på utestedet Blå på grünerløkka. En jente blir meldt savnet hos politiet i løpet av julen, og hun er sist sett på denne festen. I boken følger vi kidnapperen fra da han ser jenta på lesesalen for første gang, helt til han kidnapper henne. Leseren får et innsyn i tankene og motivene til kinapperen. Siden leseren blir kjent med ham noen måneder før bortføringen, er det lagt inn ”psykologiske spor” som til slutt gjør det troverdig at han går til det skrittet og ta henne med makt og føre henne til en skjult hytte ved Sognsvann. Siden boken følger utviklingen ”i et menneske” som begår ondskap, skiller den seg fra vanlige krimbøker. Der er det de fysiske sporene som til slutt løser gåten. I denne boken er det de psykologiske sporene som lesere får vite gjennom tankene hans, som skal fungere som et puslespill slik at vi forstår hvorfor han begår sine grusomme handlinger . 

Den forsvunne jenta blir en savnetsak som havner på borde hos politibetjent Daniel Vinge. Han

jobber ved Savnetgruppa i Oslo. Han finner mobilen hennes i snøen utenfor Blå og kåpen hennes i

garderoben. Like ved mobilen ligger det en flaske. Daniel tar den med til Politihuset og undersøker

den etter fingeravtrykk som han sender inn til Kripos. Han får svar tilbake at fingeravtrykkene er

for mangelfulle til å søkes automatisk opp mot Fingeravtrykkregisteret. Men de er gode nok til å

sammenlignes med en kanditat. Men Daniel har ingen andre spor og ingen mistenkte i saken.

Daniel betror seg til barndomskompisen Tom Stohl på en café i Oslo og forteller om savnetsaken

som står i stampe. Tom er en tidligere fallskjermjeger som har vært i Afghanistan, men nå studerer

han Kriminiologi på Universitetet. Han skriver hovedoppgave og har valgt temaet Ondskap. Utover

i boken blir han nødt til å melde samboeren sin savnet når hun ikke kommer hjem. Daniel og

Tom oppdager at det er en link mellom de to savnetsakene, og Tom blir for alvor blandet inn i

etterforskningen.

Samtidig som de to kameratene prøver å finne de to savnede jentene, fortsetter vi å følge

kidnapperen som har de forsvunne jentne i sin makt. Han har bortført dem for en grunn. Han mener

de lider av en tidligere diagnose fra 1800-tallet; Seksuell aptetitt. Gjennom psykologistudiene har

han funnet en gammel lærebok fra 1800-tallet, som ramser opp en rekke kurer for å kurere lidelsen.

Kalde bad, sult, smertepåføring, fryktfremkallelse og blodlating. Når ikke disse kurene fungerer,

vurderer han en annen metode. Lobotomi.

Hvor lang tid brukte du på å skrive «Lobotomisten» og hvor kom idéen fra?

Lobotomisten tok meg syv-åtte måneder å skrive. Etter å ha sendt det inn og fått kontakt med forlaget, brukte vi et halvt år på å bearbeide boken. Det ble gjort ganske store forandringer. Det var nok det som overrasket meg mest med å bli utgitt. At det gjenstod så mye arbeid etter at du på en måte hadde ”klart det”.

Ideen til boken ble til mens jeg skrev. Jeg begynte med et øsnke/mål, og det var å lage en krimbok der man fulgte morderen og var ”inni hodet” hans. Sånne bøker er det få av i Norge. Stort sett er morderen en ukjent skikkelse som gjør mye syke handlinger, og bare på siste siden får vi vite hvem han er. Det sier seg selv at da blir det lite plass etter avsløringen for å forklare leseren hvorfor morderen har begått alt det ”syke”.

Store deler av boken får vi vite mye om psykologi og menneskets sinn. Brukte du mye tid å på å lese deg opp på psykologi o.l før du tok fatt på boken?

I denne boken er det mye fagstoff om psykologi og psykiatriens historie. Dette henger nært sammen med ønsket mitt om å konstruere en morder ”man kan forstå”. Før jeg begynte å skrive leste jeg meg opp på mye faglitteratur. Det var under denne lesingen at de fleste ideene ble til. Jeg skjønte raskt at jeg ville skrive om lobotomi, da jeg fant biografien til mannen som begynte å lobotomere i USA. Jeg kom over to andre psykiatere, én som trakk tenner for helbrede mentalt syke og én som skrev den første læreboken i USA. 

Også disse to er mye brukt i Lobotomisten. Det ble raskt klart for meg at hovedpersonen måtte studere psykologi for å lese det samme som jeg hadde gjort. Utfordringen var å gjøre det troverdig når hovedpersonen bestemmer seg for å bruke gamle lærebøker for å helbrede pasienter som lider av gamle diagnoser. Etter all lesingen forsto jeg at mange psykiatere før i tiden var dypt religiøse, og mente at de gjorde noe godt, mens de egentli tortuerte svake mennesker. For å linke psykiatere til hovedpersonen, gjorde jeg han til en dypt, religiøs person. Da åpnet mange dører seg for å gjøre dette troverdig. Hovedpersonen er oppvokst i en frikirkelig menighet, og har en far som har snakket om synd og helvete gjennom hele barndommen hans. Syns og helvete har utviklet seg til en tvangstanke for ham, og når han leser at seksuell aptetitt har vært en diagnose, er dette noe som appelerer til ham. Han begynne rå observere jenter på Universitetet som han mener lider av dette. Og som den gode ”psykiateren” han er, ønsker han å gjøre dem friske.

Det meste av handlingen foregår i Oslo . Før du skrev boken gjorde du mye research så stedene du nevnte i boka skulle være autentiske?

Handlingen er satt i Oslo. De mest brutale scenene foregår i Nordmarka ved Sognsvann og Svartkulp, der det ligger en skjult hytte fra tiden da finner immigrerte til Norge og bosatte seg i Nordmarka. Før jeg skulle skrive disse scenene, var jeg mye og gikk i skogen der oppe, for å finne ”den rette stemningen”. Jeg har ogå vært en del på Universitetet for å kunne beskrive disse steden godt, fordi det er viktige miljøer i boken.

Hvis det skulle bli en filmatisering av «Lobotomisten » hvem skulle spilt «Tom» og «Daniel»?

Jeg har blitt spurt før hvem som passer til å spille hovedrollene. Boken har to hovedpersoner. Tom Stohl er på et vis ”den snille”, selv om han har sine mørke sider, han også. Han har en ganske annerledes fysikk enn det de fleste skuespillere har. Han er over 1,90 og veldig kraftig, og han har blondt, langt hår. Aksel Henie er liksom ikke helt der. Men etter å ha sett True Blood oppdaget jeg at hele beskrivelsen av Tom passer med Aleksander Skarsgård. Blant skuespillere i Norge er det sikkert et stort knippe som passer til å spille Johannes, ”den onde” hovedpersonen. Han har et veldig vanlig utseende, men er ganske tynn. Han har blondt, krøllete hår. Her det det bare for hvem som helst som uteksamnineres fra Teaterhøyskolen å farge håret og sette i en god permanent, så er de der.

OM FORFATTEREN

Fortell oss litt om deg selv;

Jeg er 27 år og fra Oslo. Av utdannelse har en bachelor grad i Kriminiologi, men tok politihøyskolen etterpå. Nå jobber jeg fulltid som etterforsker ved Kriminalvakten i Oslo og har vært der i tre år. Egentlig går det greit å skrive samtidig som man jobber. Det handler bare om å prioritere vekk enn del sosiale ting. Ofre noe kalles det vel, og det er man nødt til hvis man skal skrive. Selv de som selger nok til å leve av det, måtte ofre mye de første årene.

I et intervju med Dagbladet som du gjorde i Februar i år så skrev du at «Mye av det som blir skrevet om politifolk er en vits», hva mener du med det?

I mitt første intervju med Dagbladet, ble jeg spurt om hvordan politifolk blir beskrevet i bøker. Jeg sa at det egentlig var en vits hvordan politiet ble karrikert. I bøker fremstilles politimannen ofte som en ensom ulv som drikker tett og krangler med sjefen og kollegaer. Drapssaken er det eneste han har i livet, og den etterforsker han alene. I det virkelige liv ville alle disse typene fått sparken for lenge siden. Men det mest feilaktige i krimbøker, er at det bare er en eller to som jobber med drapssaker. I reele tilfeller der man har drap med ukjent gjerningsmann, blir det satt av over tyve personer som arbeider fulltid med saken. 

Da er det ikke akkurat rom for den ensomme ulven som kommer forfyllet på jobb. Men jeg skjønner at det blir mer personlig når etterforskerne er færre, og det er vel sikkert grunnen til at de fleste skriver det sånn. I min bok er det også bare én politietterforsker. Forskjellen fra andre bøker er at han jobber på Savnetgruppa i Oslo. Et avsnitt som bare har fire etterforskere. Der har de gjerne sine egne saker som de må arbeide med. Den ensomme ulven finnes der. Og en savnetsak blir heller ingen drapssak før man har funnet et lik. Når saken klaissifiseres som en savnetsak, er det én etterforsker som arbeider med den. Idet den etterforskeren finner et lik, økes antallet etterforskere til tjue.

Når du skrev boken satt du noe spesielt sted for å få fred til å skrive boken?

Jeg skriver på spisebordet og rydder unna sakene mellom måltidene. Man trenger egentlig ikke å ha en fantastisk skriveplass som inspirerer så veldig. Skriving handler om å bruke fantasien og se for deg et sted du ikke er. Da er ikke det faktiske stedet du sitter, så veldig viktig.

Har du noen tips/råd til unge forfatterspirer eller de som drømmer å få skrevet en bok ?

Jeg har aldri gått noe skrivekurs og er veldig lite ”skolert”. Men hvis jeg skal komme med et tips til de som skriver, må det være å nyte veien til bokutgivelsen, for den nesten mer spennende enn utgivelsen. Også må det være å tørre å skrive uten at man helt vet hva som skal skje med plottet. Bare stole på at du finner ut av det etter hvert. Inspirasjon kommer når du tvinger deg selv til å skrive og mangler motivasjon. Noen mine beste ideer har kommet når jeg er lei og vil gjøre alt annet enn å skrive.

Er du i gang med noe andre bokprosjekter?

Nå er jeg godt i gang med å arbeide på min neste bok ”Leiemorderen”, som skal bli en oppfølger til den første. Handlingen er flyttet til slummen i Rio de Janeiro, og flere av hovedpersonene er med i denne, også. Boken handler om fattigdom og ondskap i favelaen Santa Marta. Barn i slummen har en sentral rolle, og hva man må gjøre for å overleve. Noen blir med i kriminelle gjenger, andre tigger og noen blir presset inn i prostitusjon. Dette er temaer som blir berørt i ”Leiemorderen”. 

Den første boken handlet ganske mye om det kristne frikirkemiljøet i Norge. Den neste boken kommer også til å handle om religion, men i Rio. Det er land der det er veldig vanlig at folk tror på Voodoo ånder. Voodoo blir derfor veldig sentralt, og det blir satt i sammenheng med ondskap, som var temaet for ”Lobotomisten”. Tittelen ”Leiemorderen” er ikke helt bestemt enda, og jeg og forlaget jobber med flere alternativer. Ett som diskuteres i disse dager er ”Voodoo Man”, men når det gjelder titler hører jeg på forlaget.

Når du skrev «Lobotomisten » hadde du noen rådgivere eller støtte fra familie,venner?

Jeg har hadde aldri skrevet noe før jeg begynte på Lobotomisten. Derfor var det unaturlig å fortelle det til venner og familie, fordi de hadde aldri merket noe til noen skrivelyst før. Boka ble min lille hemmelighet som jeg arbeidet med for meg selv. Ikke før jeg hadde bokkontrakt og visste at det ville bli noe av, fortalte jeg det til de rundt meg. Jeg likte egentlig bedre å skrive når det var min egen hemmelighet og ikke noe som folk spurte om. Savner kanskje litt den tiden da det å utgi en bok bare var en drøm, for veien til en bokutgivelse er ofte like fin som selve bokutgivelsen.

Bruker du mye biblioteket eller vil du helst ha bøkene dine til odel og eie?

Siden jeg er en type forfatter som liker å lese meg opp på ting jeg ikke kan så mye om fra før, er jeg helt avhengig av Biblioteket. Man vet ikke om man får bruk for en bok, før man har bladd i den. det ville blitt veldig dyrt hvis jeg måtte kjøpe ne haug av bøker, bare for å bruke stoff som er hentet fra én side i boken. Låneordningen er perfekt, for da kan man bare leie en svær bunke og skumme gjennom.

Tusen takk til Eirik for å være med på forfatter intervjuet her på bloggen!  Vil også rette en takk til Mari på bokbloggen Flukten fra virkeligheten som jeg fikk tips/inspirasjon til spørsmål.

Lobotomisten av Eirik Husby Sæther

Tittel: Lobotomisten
Forfatter: Eirik Husby Sæther 
Forlag: Juritzen Forlag
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bm)
Antall sider: 505
Kilde: Mottatt fra forlaget

OM BOKEN:
Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete. MARK 09,43 .

Den unge, hjernevaskede pastorsønnen Johannes har blitt besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til Helvete. Han er psykologistudent, og i en lærebok fra 1800-tallet oppdager han at seksuell appetitt på den tiden ble diagnostisert som galskap. Den anbefalte kuren var å påføre pasientene smerte og fryktfølelse, og i verste fall: å lobotomere dem. Johannes starter sitt grufulle prosjekt - og kidnapper en ung kvinne. 

Politibetjent Daniel Vinge ved Savnetgruppa i Oslo etterforsker forsvinningssaken. Vinge har få spor å gå etter, og begynner å diskutere etterforskningen med kameraten Tom Stohl, en forhenværende fallskjermjeger i Hærens Jegerkommando. Tom skriver masteroppgave i Kriminologi og har valgt temaet "Ondskapen". Han blir mer og mer involvert i saken, også i sitt privatliv... Jakten er i gang.

LITT FORFATTEREN:

Erik Husby Sæther (1984) er kriminaletterforsker ved Oslo Politikammer. Han er født og oppvokst i Oslo.Som attenåring dro han inn i militæret og fotballkarrieren ble lagt på hylla. Han skulle bli sendt til Afghanistan, men fikk en tomhylse i øyet og ble alvorlig skadd. Da var det bare å reise hjem og studere.Han har en bachelorgrad i kriminologi fra UiO og  ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2009. Lobotomisten er hans debutbok.
Les mer her!

Denne boka fikk jeg lyst å ta fatt på etter å lest en omtale om den på én bokblogg.  Både plottet som stod bak på "vaskeseddelen" og coverdesignet lokket meg. Så jeg var heldig å motta et leseeksemplar fra forlaget og det er jeg glad for at jeg fikk.

Jeg hadde begynt å lese den når jeg fikk den for et par uker siden,men pga jeg har det med å begynne og så legge fra meg bøker om hverandre ble den satt litt på vent. Men nå var jeg glad for jeg tok fatt på den og jeg ble fort slukt inn igjen i historien som forfatteren har skrevet. For å si det sånn ble det noen sene kvelder og natt til idag måtte jeg bare få lest ferdig boka selvom jeg  måtte nesten bruke tannpirkere for å holde øynene mine oppe.

Det tok tok litt tid før jeg følte hele historien fikk fart på seg,men når man først kommer seg inn og blir "kjent" med karakterne så går resten av boka fort unna pga det er spenningstopper og kurver i hvert kapittel. Mot slutten av boka blir det en "katt og mus" lek.

Boka veksler mellom å følge Daniel og Tom,men også Johannes som er på ferd for å "redde" syndige kvinner med hjelp av Lobotomi og andre metoder så de kan bli fri fra synden de har begått. På den måten får vi lesere et lite innblikk i "skurken" hvis jeg skal bruke det termen,sitt sinnelag og vi blir som "fluer på veggen" der han prøve å rettferdiggjøre sine handlinger.

Det som jeg synes var kjempe bra med boka var hvordan forfatteren har lagt mye inn i miljøskildringer og som en tidligere student ved UiO kunne jeg kjenne meg igjen skildringene rundt universitetet. Foruten det er psykologi og menneskets sinn en vesentlig del av boka. Det stod mange interessante faktaer vedrørende psykologi . For meg virker som forfatteren har gjort en kjempe bra jobb med å finne stoff og som nevnt er miljøskildringene også med på skape en viss ramme rundt fortellingen.

Hvis jeg skal pirke borti noen med boken må det kanskje være at jeg følte at ting kunne gå litt fort i svingene mot slutten. Ellers så synes jeg dette var en kjempe bra  debut bok og jeg ser frem til å lese forsettelsen på denne boken (Leiemorderen).

Kort fortalt er "Lobotomisten"  debutboken til Erik H. Sæther og er en god krim/thriller som tar oss lesere litt nærmere å finne ut hva ondskap er ,og at  vi mennesker er i stand til å gjøre ondskap. Bokas 505 sider flyr unna når du kommer i gang med boka og den er vanskelig å legge fra seg når du først begynner med den. Skal du lese en krimbok i år så anbefaler jeg denne!

 Har du lest boka? Din mening?

Ps: Et intervju med forfatteren av denne boka kommer på bokbloggen min! Så stay tuned! 
 

Boken på vent #1 : Delirium av Lauren Oliver

Dette er første posten jeg lager i "Boken på vent" spalten hos Beathes bokhylle.  Det hele går ut at du lager en post med hvilken bok du har på vent.Enten det er en du har i bokhylla eller som du ønsker deg,men ikke ennå har skaffet. Legg så igjen linken din her! Mitt innlegg er litt forsinket ettersom det skulle publiseres i går,men bedre sent enn aldri sier jeg.

Idag fikk jeg en pakke i posten fra gyldendal og der var det en sommergave med 2 bøker. En av de  "Delirium" av Lauren Oliver er jeg ganske spent på og gleder meg til å ta fatt på. Dette er den norske utgaven jeg har fått leseeksemplar av. 

OM BOKEN:

They say that the cure for Love will make me happy and safe forever. And I've always believed them. Until now. Now everything has changed. Now, I'd rather be infected with love for the tiniest sliver of a second than live a hundred years smothered by a lie.

Den ovnefor er én av mange fine bøker som ligger på vent.Så jeg gleder meg til å lese den!

Jeg er nummer fire av Pittacus Lore

Tittel: Jeg er nummer fire  (Org.tittel: I am Number Four)*
Forfatter: Pittacus Lore
Oversetter:Morten Hansen 
Forlag:Cappelen Damm 
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bokmål)  
Utgitt: 2011 
Antall sider: 440
Kilde: Lånt på biblioteket

*første bok i bokserien "Arven fra Lorien"

OM BOKEN:
Ni av oss kom hit. Vi ser ut som dere. Vi snakker som dere. Vi lever blant dere. Men vi er ikke dere. Vi kan gjøre ting dere drømmer om å kunne. Vi har krefter dere drømmer om å ha. Vi er sterkere og raskere enn noe dere noensinne har sett. Vi er de superheltene dere beundrer ifilmer og tegneserier - men vi er virkelige.Planen vår var å vokse, trene oss opp, bli sterke, bli ett og kjempe mot dem. Men de fant oss og begynte å jakte på oss først. Nå er vi alle på flukt. Lever livet i skyggene, på steder hvor ingen ville finne på å se,glir ubemerket inn blant befolkningen. Vi har levd blant dere uten atdere har visst det.Men de vet det.De tok Nummer En i Malaysia.Nummer To i England.Og Nummer Tre i Kenya.De drepte alle sammen.Jeg er Nummer Fire.Jeg er den neste. 

LITT OM FORFATTERENE:

Lorien Legacies er en serie av YA- science fiction bøker, skrevet av James Frey og Jobie Hughes under samlebetegnelsen pseudonymet Pittacus Lore.

I Am Number Four (publisert 2010) er den første boken i serien, etterfulgt av The Power of Six (2011) og The Rise of Nine (skal bli utgitt i august 2012) er de tre første bøkene i serien, av en foreslått  serie på seks bøker. Bøkene er utgitt av HarperCollins.

MIN MENING OM BOKEN:

Etter å fundert en god stund om hvorvidt jeg skal bryne meg på "Arven fra Lorien" bokserien som er skrevet av James Frey og Jobie Huges under pseudonymet "Pittacus Lore" så startet jeg på den første boka for 2 uker siden.  Nå leser jeg den andre boken "De siste seks" og ser frem til neste bok allerede.

Må bare beklage for forsinkelsen av denne bokomtalen. Forrige uke gikk jeg litt inn i "sommerferieboble" og pcen var nesten ikke brukt. Nå over til min mening om boka.

Jeg er nummer fire blir vi dratt inn i en kamp mellom to utenomjordiske raser som har foregått lenge,og etter en siste kamp på planeten Lorien ble 9 unger(gorder) og 9 voksne(cêpaner)sendt til jorden for å flykte fra de onde Mogadorians. En og en blir gordene drept av de onde Mogadorianene og eneste måten å drepe dem er å gjøre det i rekkefølge. Nå er det John sin tur ettersom han er nummer fire og når han endelig har funnet et sted hvor han trives,en god venn og potensielt en kjæreste blir alt snudd på hodet ,og kampen om å overleve har såvidt begynt.

Jeg lånte den fra biblioteket etter å lest en omtale om de to første bøkene i serien hos Astrid og jeg ble nysjerrig. Forut hadde jeg hørt litt forskjellig om bøkene ,men ville gjøre opp min egen mening om bøkene. For å si det sånn ble jeg ikke skuffet etter jeg vendte om siste side.

Jeg regner kanskje med at bøkene er best på engelsk ettersom jeg følte  den norske oversettelesen noen steder ble litt "voksent" og kronglete. Så jeg kommer nok til å lese bøkene på engelsk ved en senere anledning ettersom dette er en serie jeg vil følge med.

Boka er skrevet med korte kapitteler og språket er "tilpasset" til å høre til en ung gutt og selvom den norske oversettelsen blir litt "voksent" til tider så gjør det ikke noe med helheten på boka.  Jeg ble dratt inn i historien med en gang og forfatterne vet å holde på leseren. Selvom det var enkelte partier som er litt "hverdagslige" og handlingen stanser litt opp går det fort over før neste spenningstopp kom. 

Jeg er vanligvis ikke den som sluker bøkene opp så fort og bokas 440 sider trodde jeg ville ta litt tid. Men den gang ei,jeg ble sittende med boka en fredag og slapp ikke nesten ikke tak i bok før klokka var halv fire om natten. 

Eneste jeg synes ble litt for "klisjé" aktig og overdrevent var romanse delen i boka. Jeg følte romansen mellom John og  jenta(for ikke komme med spoilere) var litt "klissete". Fullt mulig at det er bare for min egen del at det ble litt "altoppslukende"typ kjærlighet. 

Foruten det synes jeg boka var en bra start på serie og jeg er spent å lese videre. Jeg har somsagt kommet godt i gang med bok nr 2. Jeg har ennå ikke sett filmen som er basert på den første boka,men regner med at det er ikke lenge til jeg ser filmen.

Jeg er nummer fire er første bok i en YA-sci-fi serie som omhandler  utenomjordiske vesner som har søkt tilflukt på jorden fra deres fiender. Boka kretser rundt John Smith og hans Cêpan Henri. Boka er lett lest og handlingen drives fremover med mange spenningstopper,og vendinger.  Anbefaler bokserien til de som liker Sci-fi og fantasy.

 Har du lest boka?

Månedsoppsummering: Juni 2012

JUNI:

Da var juni måneden over og det er på tide med et lite tilbakeblikk over måneden som gikk. På lesefronten var juni måned en måned hvor ting gikk litt saktig. Jeg var inni en periode hvor bøker ikke ble plukket opp så ofte og jeg brukte lang tid på enkelte bøker.  Ifht målene jeg satt meg i forrige måned har jeg ikke lest alt og det ble lest andre bøker enn den listen jeg satt opp Ofte ble det at noen bøker snek seg inn og andre ble lagt på vent. Nå som sommerferien er i gang skal jeg prøve å få lest de jeg skulle ha lest i juni måneden og kanskje mer.

Målene jeg satte meg for Juni:

• "Song for Eirabu"av Kristin Tofte
• "Zulu"  av Caryl Feréy (Lest) Les omtale her!
• "I Vargens tid" DEL 1 av George R.R Martin / "I Vargens tid" DEL 2
• "Lobotomisten"av Eirik Husby Sæther
• "Inn i Elden" av Aina Basso
• "Straffen" av Birger Baug

 BØKER LEST I JUNI:

1. Zulu av Caryl Ferey(Les omtale her!)
2. Drømmen  om Narnia av C.S Lewis(Les omtale her!)
3. Løven,Heksa og Klesskapet av C.S Lewis(Les omtale her!)
4. Trash av Andy Mulligan (Les omtale her!)
5. Jeg er nummer fire av Pittacus Lore(Omtale kommer!) 
6. Prins Capsian av C.S Lewis (Les omtale her!)
7. The Road av Cormac McCarthy(Lydbok- Omtale kommer!)

For Juli måned sine mål linker jeg til min "Sommerlektyre 2012" listen og dere kan titte på hvilke bøker jeg skal bryne meg på iløpet av måneden. Kommer nok ikke gjennom alt på listen,men skal prøve.

Ønsker alle en super Juli måned !Håper sommerferien deres blir fin!