Forfatter: Christopher Paolini
Oversetter: John Grande
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
Utgitt: 2012
Språk: Norsk(Bokmål)
Antall sider: 1084
Kilde: Mottatt fra forlaget i forbindelse med Bokbloggerturnéen
*Del av en bokserie: 1.Bok : Eragon(2002), 2.bok: Den eldste(2005),3.bok: Brisingr(2010) og 4.bok: Arven(2011).
OM BOKEN:
Det begynte med Eragon.
Det slutter med Arven.
For ikke så lenge siden var Eragon - Skuggedreper og drageridder - bare en fattig bondegutt, og dragen hans, Safira, var bare en blå stein i skogen. Nå hviler skjebnen til en hel sivilisasjon på deres skuldre.Lange måneder med opplæring og kamp har brakt seire og håp, men også hjerteskjærende tap. Og fremdeles ligger den virkelige kampen foran dem: De må slåss mot Galbatorix. Når de gjør det, er de nødt til å være sterke nok til å beseire ham. Og hvis de ikke klarer det, er det ingen som kan klare det. De får ikke flere sjanser.Ridderen og dragen hans har nådd lenger enn noen hadde turt å forestille seg. Men kan de velte den onde kongen og bringe rettferdighet til Alagesia igjen? Og i så fall til hvilken pris?
Dette er den fengslende avslutningen på Christopher Paolinis internasjonalt bestselgende Arven-syklus.
LITT OM FORFATTEREN:
Som 15-åring begynte han på romanen Eragon, og dens fortsettelse, alt satt i den fiktive verdenen Alagesia. Allerede da han var 19 år gammel havnet boka hans på New York Times' bestselgerliste. Les mer her !|Hjemmeside
MIN MENING:
Det er nå min tur til å blogge om boken "Arven" i forbindelse med bokbloggerturnén i regi av Cappelen Damm. I går blogget Siri om boken og i morgen kommer Hallstensen bloggen om den.
Jeg ble ferdig med denne boken fortere enn jeg ante og jeg trodde at jeg ville bruke evigheter på den ettersom den var på over 1000 sider. Men det tok jeg sannelig feil! Jeg slukte denne boka opp under 6 dager.
Det var både vemodig og fint å lese den siste boken i "Arven-syklusen" og jeg er glad for at jeg har lest bokserien som handler om Drageridderen Eragon og hans vakre drage Safira, i deres kamp mot den onde kongen Galbatorix.
Denne boka plukker opp tråden hvor bok nr 3 (Brisingr) sluttet. Den uungåelige kampen mot Galbatorix nærmer seg med stormskritt og Varden begynner å kjenne at stridighetene samt ondskapen kommer nærmere etter hver by de erobrer. Roran har steget i gradene innenfor Varden og etter giftemålet med Katrina venter de nå barn sammen i den usikre tiden. Iløpet av de 1000 sidene får vi mange spenningstopper og uventet tvister.
Wow,sier jeg bare! Denne boka grep tak i meg fra begynnelsen og jeg greide ikke å legge fra meg den. Det var nesten så jeg hadde lyst å ta med meg boka ved middagsbordet å lese den der. Denne boka var fylt med flere spenningstopper og uventete tvister ifht bok nr 3. Det er noe måten Paolini skaper denne fiktive verden Alagesia, personene i boka og fortellermåten som griper meg. Jeg har ikke lest så mange sider som 1000 før når jeg først har lest "vanlige bøker"(hvis ikke man ser bort i fra pensum).
Jeg både lo,felte en del tårer,gispet av skrekk og smilte av glede når noe fint skjedde. Altså dette er en bok som tar med deg på en følelsesmessig berg-og-dalbane og for oss som har følgt med Eragon fra starten til slutten var det nok vedmodig (og kanskje litte grann trist) når vi snudde om den siste side. Jeg synes slutten var bra og passende. Selvom jeg nå gjerne vil vite hva som skjer videre i Alagesia.Det var så mye jeg har lyst å lære om verden eller den fiktive verden "Alagesia". Som forfatteren sier i etterordet at han:
Det som jeg liker så godt med denne bokserien er forholdet mellom Eragon og dragen hans Safira. Den kjærlighet og båndet som er mellom dem er sterkt. Noe som vi ser iløpet av boka! Foruten det likte jeg godt den mystiske urtesamleren Angela i denne boka ettersom hun får en litt større rolle en de forrige bøkene og selvsagt Roran. Mange flotte karakterer altså!"Men jeg har ikke tenkt å forlate Alagesia. Jeg har lagt for mye tid og arbeid å bygge opp dette universet,og en eller annen gang i fremtiden skal jeg vende tilbake til det. Kanskje går det noen år for det skjer ,og kanskje skjer det om én måned.For øyeblikket vet jeg ikke. Men når jeg vender tilbake ,håper jeg å ta fatt på noen av mysteriene som ble stående uløst i serien".
Skal ikke komme med noen spoilere tilfelle noen ikke har lest de foregående bøkene,så jeg avslutter med å si: Sé onr sverdar sitja hvass (Måtte sverdenes deres forbli skrape),
Kort fortalt var "Arven" en flott og fin avslutning på "Arven-syklusen"( en bokserie jeg anbefaler for alle som elsker å lese fantasy!). Den hadde mange spenningstopper og sidene flyr unna når du først setter deg ned å leser. Boka er fylt med spenning,en dose romanse & kjærlighet, sorg, glede og en bitte liten dose humor.
Har du lest boka?
Innlegg
