Tiden leger ingen sår av Ingrid Berglund

Tittel: Tiden leger ingen sår
Forfatter: Ingrid Berglund
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Antall sider: 333
Kilde: Mottatt fra forlaget

OM BOKEN:

«Denne hadde jeg problemer med å legge fra meg!» Gunnar Staalesen

 

Isabell Larsen blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen dømmes for ugjerningen. Når Guttorm slipper ut fra fengselet tretten år senere, fatter journalisten Joakim Oppegård interesse for det gamle familiedramaet. Han oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og han begynner å tvile på om Guttorm faktisk drepte sin kone. Når nok en person blir funnet død, står én ting klart for journalisten: Her finnes det krefter som ikke skyr noen midler for å hindre ham i å finne svarene.

Isabells familie har lagt lokk på hendelsene fra den gangen, men med journalistens undersøkelser vekkes vonde minner opp igjen, og de kan ikke lenger leve i fornektelse.

Tiden leger ingen sår er en dramatisk fortelling om hemmelighold, fortielse og en familie som splittes. I denne medrivende og urovekkende romanen veves faktiske hendelser sammen med fiktive, det personlige med det storpolitiske.

LITT OM FORFATTEREN:

Ingrid Berglund har Master of Science i finans. Hun debuterte som forfatter med krimromanen «Det svakeste ledd» (2006). Deretter fulgte «Lykkeformelen» (2007) og «Hun som ingen unnslipper» (2008). I 2010 kom dokumentarboken Ingen sak for en kvinne om privatdetektiven Mary Reklev. En ny kriminalroman, Tiden leger ingen sår, kom i 2012.

MIN MENING OM BOKEN:

 Denne boka greide jeg ikke å legge fra meg og det ble nok en gang sene natters timer og lite søvn for min del. "Tiden leger ingen sår" er en av de beste krimromanene jeg har lest hittil i år.

I denne boka følger vi journalisten Joakim Oppegård som jobber for Aftenposten. Han er en bra undersøkende journalist og tenker utenfor boksen for å si det sånn. I forbindelse med at Guttorm Larsen blir løslatt 13 år etter at han drepte konen sin Isabell Larsen mottar journalisten en rekke mystiske brev og lede tråder som strekker seg bak  i tid både 13 år,men også lengere og handler om langt mer et mord samt en som hevder han har blitt uskyldig dømt. Nå må Joakim nøste opp i ting som for lengst har vært begravd og det er større makter som ikke vil at han skal lykkes. Når enda en person blir drept skjønner han nettopp at sannhetens pris er døden.

"Han så ikke det første slaget komme. Det traff mageregionen så han mistet pusten og knakk sammen. Han falt på kne,men ble rask dratt opp igjen. Et øyeblikk trodde han at han kom til å kaste opp. Joakim løftet armen foran ansiktet,som om det kunne ta av for smerten i mageregionen"

Denne boka føyer seg kanskje inn i rekken av kriminalromaner hvor det en undersøkende og nysjerrig journalist som kanskje ikke alltid vet hvor linjen slutter og starter,som er hovedpersonen. Men det som gjør at den skiller seg litt ut er måten Berglund skriver på og måten hun fletter inn historiske hendelser med fiktiv historie. Tar  man med det og blandet med litt konspirasjonteorier og familiehemmeligheter så utgjør det en god krimroman etter min mening.

Bokas 333 sider  er nesten fylt  til randen med spenning, og kapitlene er korte hvor de skifter med å handle om Joakim og  familien til Isabell Larsen. Det er kanskje derfor boka går fort å lese igjennom og pga plottet drar inn historiske elementer som München Massakeren under sommer OL 1972 og Lillehammer drapet i 1973 hvor israelske Mossad agenter drepte en mann de mente var lederen for en  palestinsk terrorgruppe.

Bokas hovedperson (Joakim Oppegård) virker som den typiske målrettet journalisten med Pulitzer prisen i bakhodet. Kanskje litt naiv i begynnelsen i boka,men det forandrer seg jo mer inn i historien bak drapet på Isabell han kommer. Da han finner ut at ting ikke er som det ser ut som og at enkelte folk gjør alt for å skjule hemmeligheter. Eneste som jeg synes var litt irriterende med karakteren var måten han var ovenfor de han skulle intervjue. Kanskje litt frampå og direkte,men kanskje det er sånn journalister er? For å si det sånn føler jeg Joakim er en blanding av "Annika Bengtzon" møter "Robert Langdon"

"Joakim hadde så vidt rukket å sjekke om påstanden var sann,før han dro til kafeen.Ingen hadde funnet vaktjournalen fra Gudbrandsdal politidistrikt rundt tidspunktet da Bouchikhi ble skutt. Dokumentasjonen på alle innkomne telefoner og meldinger like før og etter drapet var borte".

Men jeg håper jeg ser flere bøker med Joakim som hovedperson og se hvordan det går videre med han. Nå som jeg har lest denne boka må jeg nødt å sjekke ut de andre bøkene som Ingrid Berglund har skrevet. 

Kort fortalt er "Tiden leger ingen sår" en bra og spennende krimroman hvor du blir dratt inn inn i historien når du starter boka og du slipper ikke tak før siste side er vendt. En bok som er vanskelig å legge fra seg når man først har startet. Historien er bra bygd opp og hovedpersonen virker troverdig. 

Har du lest boka? Din mening?