Fange 59. Taterpige av Aina Basso

Tittel: Fange 59. Taterpige
Forfatter: Aina Basso
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Norsk(nynorsk)
Utgitt: 2011
Antall sider: 255
Kilde: Lånt på biblioteket


OM BOKEN:
Trondheim, 1749. Maria er tater og hamnar på tukthus. Der må ho tilpasse seg miljøet på innsida av murane. Det viser seg at vennskap kan oppstå på dei mest ugjestmilde stader, likevel er tanken på flukt aldri langt unna.


LITT OM FORFATTEREN:

 (f. 1979) kjem frå Giske. Ho debuterte i 2008 med ungdomsromanen Ingen må vite. I 2010 følgde ho opp med ein roman for vaksne, Fange 59. Taterpige, og i år er ho aktuell med ein ny, historisk ungdomsroman, Inn i elden. Basso er fast spaltist i Nationen. Ho er utdanna historikar og bur i Oslo.
Les et intervju med forfatteren hos Flukten fra virkeligheten her!

MIN MENING OM BOKEN:

Det var etter å lest forfatterintervjuet hos Flukten fra virkeligheten som fikk jeg meg til å raske til meg "Fange 59. Taterpige" bibliotekets hyller for en stund siden. Nynorsk har jeg aldri vært glad i iløpet av ungdomsskolen og videregående,og  jeg var litt skeptisk til hvordan det skulle gå. Men det gikk greit å lese,og min motstand mot nynorsk er kurert og nå kan jeg gladelig ta fatt på romaner skrevet på nynorsk.hehe

I denne boken befinner vi oss på 1700 tallets Trondheim og vi følger Maria ,en taterpike, sin ferd fra  da hun blir fanget av vaktmannen og sendt til tukthust, og hele tiden vender hennes tanker til henne familie som kom seg unna. Vil hun greie å leve uten de og vil den trangen til å vandre svinnen henn?

Boka som er delt opp i korte og enkle kapitler går fort unna når du først setter deg ned for å lese den. Jeg trodde at den ville ta lengere tid ettersom det er lenge siden jeg har lest noe nynorsk. Men det gikk bra og nå har jeg lyst å lese mer på nynorsk. 

Inninmellom disse korte og enkle kapittelene er det drømmene til Maria og hennes minner fra de uttallige vandringne hun og familien har vært på som vi lesere blir presentert for.

Det som stakk litt i meg når jeg leste boka var fordommene disse "taterene" møtte hvor enn de reiste. De ble sett ned på, og i Tukthuset vil ikke noen av kvinnene snakke eller se på Maria  i den første tiden før det har gått en del måneder. Maria er heldig etter noen måneder å få jobb som tjeneste pike hos presten og der starer en ny del av hennes liv.

Hvis jeg skal pirke på noe iløpet av denne boka må det være at jeg fikk ikke helt grep på savnet som Maria følte og selvom de kapittelene som hun vender tilbake til tidligere tider virker fluktige,og usammenhengende. Foruten det synes jeg slutten kom litt brått på og jeg ville gjerne vite hva som skjedde videre med henne.

Men over til noe positivt med boka. Det likte jeg godt var at språket i boka er litt "gammelnorsk" . Foruten de kapitlene som starter med minner fra familienes vandringer er også boka fylt med lovtekster fra den tiden og relevant stoff. Forfatteren var flink til å beskrive omgivelsene og det var nesten som jeg følte jeg var der. 

Som forfatteren skrev i etterordet er denne romanen løst basert på historien til Maria Andersdatter,men det stod ikke noe særlig mer om henne videre annet en det som stod i fangeprotokollen til Trondheims tukt-og verkshus.

Men jeg skal få lest de 2 andre bøkene forfatteren har skrevet og jeg gleder meg til å ta fatt på de.  "Fange 59. Taterpige" synes jeg hadde både bra & positive sider, men det var noe småpirk som trakk litte gran  ned litt. Men jeg likte boka likevel godt for det!

Kort fortalt en enkel og lettlest roman hvor vi følger taterjenten Maria sin nye tilværelse i "Tukthuset" i Trondheim der hun møter motstand og må takle den nye hverdagen. Aina Basso tar oss tilbake til en tid hvor det å bli gravid uten en far som stod ved sin side var noe man kunne bli henrettet for. "Fange 59.Taterpige" er en bok som til tider er sterk,som jeg anbefale videre!

Har noen andre lest boken? Din mening?